Produkter

Fordelene ved brystmelk

Fordeler med brystmelk

Tid for å lese:

Amming gir alle komponentene som er nødvendige for spedbarnets vekst og utvikling. Disse inkluderer makronæringsstoffer (fett, karbohydrater og proteiner), mikronæringsstoffer (vitaminer og mineraler) og utviklingsmessige faktorer (langkjedede flerumettede fettsyrer, kjent som LCPUFA, vekstfaktorer og cytokiner). Brystmelk gir også livsviktig beskyttelse ved å redusere infeksjon via immunglobuliner og infeksjonshemmende proteiner. Amming anbefales derfor som eneste ernæringskilde for alle spedbarn de første seks månedene av livet, med etterfølgende amming i tillegg til fast føde i de første to leveårene minimum.

Makronæringsstoffer

Fett

Fettet i brystmelken utgjør 50–60 prosent av spedbarnets kaloriinntak. Fett utfører også en viktig oppgave ved å levere frie fettsyrer og fettløselige vitaminer til spedbarnet. Triasylglyseroler, sammensatt av mettede og umettede fettsyrer, er den dominerende fettklassen i brystmelk der den representerer over 98 prosent av det totale fettinnholdet. Langkjedede flerumettede fettsyrer (LCPUFA), inkludert dokosaheksaensyre (DHA) og arakidonsyre (AA), er av særlig betydning da de akkumuleres i membranlipidene i hjernen og netthinnen der de har viktige visuelle og nevrale funksjoner. Spedbarn som mottar en høyere andel av brystmelk, viser høyere plasmakonsentrasjoner av DHA og AA i hjernebarken, grå og hvit hjernemasse, i tillegg til høyere IQ opptil 15 års alderen sammenlignet med spedbarn matet med brystmelkerstatning som ikke inneholder LCPUFA.

Karbohydrater

Laktose er den viktigste karbohydraten i brystmelk, og står for 30–40 prosent av spedbarnets energiinntak. Laktose er en stor energikilde for spedbarnet så snart det har blitt brutt ned til glukose og galaktose. Glukose overføres for det meste til den perifere sirkulasjonen og brukes som et substrat for energiproduksjon, mens galaktose absorberes gjennom leveren og konverteres til glukose-1-fosfat, som til slutt enten konverteres til glukose eller brukes til å etterfylle glykogenlagrene. Både galaktose og glukose kan også brukes av hjernen for energi, og galaktose er spesielt viktig for produksjonen av galaktolipider (cerebrosider), som er avgjørende for utviklingen av spedbarnets sentralnervesystem.

Oligosakkarider i brystmelken (HMO) er komplekse karbohydrater som varierer i lengde fra tre til ti monosakkarider. HMO er den tredje største komponenten i brystmelk etter laktose og triacylglyseroler. HMO utgjør ikke noen stor energikilde for spedbarnet ettersom de ikke fordøyes i tynntarmen. I stedet har HMO en viktig immunologisk funksjon ved å fungere som prebiotika og fremme vekst av kommensale bakterier i tarmsystemet, da spesielt Bifidobacterium longum underarter infantis og B.bifidum. De fungerer også som lokkeduer eller reseptoranaloger for å hindre at patogener – inkludert rotavirus – binder seg til overflater i tarmsystemet. Bestemte HMO-molekyler har også blitt forbundet med økt gastrointestinal beskyttelse mot nekrotiserende enterokolitt (NEC), noe som sannsynligvis er svært viktig for premature spedbarn (gestasjonsalder <36 uker) på grunn av deres økte risiko for å utvikle NEC.

Proteiner

Proteiner står for omtrent 8 prosent av spedbarnets energiinntak. Over 415 proteiner er identifisert i brystmelk, og av disse er mange aktive med funksjonelle roller i beskyttelsen av spedbarnet. Selv om proteinkonsentrasjoner varierer i høy grad mellom mødre, er proteinkonsentrasjonen høyere i kolostrum (30–70 g/l) og faller til et stabilt nivå i moden melk (7–14 g/l). Proteiner i brystmelk kan deles inn i tre grupper: kaseiner, myseproteiner og proteiner forbundet med membranen til fettkulene. Myseproteinene utgjør hovedandelen av proteininnholdet i kolostrum og reduseres til omtrent 60 prosent i moden brystmelk.

Proteiner som β-kasein har viktige antiseptiske og infeksjonshemmende funksjoner ved å fungere som proteasehemmere av bakterier og virus. I tillegg viser peptider generert fra nedbrytingen av α-laktalbumin potent antibakteriell aktivitet mot gram-positive og gram-negative bakterier. Andre multifunksjonelle proteiner, inkludert slgA, laktoferrin og lysosym – og makrofager og frie fettsyrer – opptrer som infeksjonshemmende agenter, som er av avgjørende betydning for det premature spedbarnet. Disse stoffene virker sammen for å inaktivere, ødelegge eller binde seg til bestemte mikrober, og forhindrer dermed at disse fester seg til slimhinneoverflater.

Samtidig inneholder brystmelk også beskyttende kommensale bakterier som blir en del av mikrofloraen i mage- og tarmregionen og påvirker inflammatoriske og immunsystemprosesser. Kommensale bakterier hindrer ikke bare overvekst av patogene bakterier, men forsurer tarmsystemet, fermenterer laktose, bryter ned lipider og proteiner og produserer K-vitamin og biotiner.


Mikronæringsstoffer

Brystmelk gir mikronæringsstoffer til spedbarnet, inkludert fettløselige vitaminer, vannløselige vitaminer, mineraler og sporstoffer, og alle disse avhenger av kostholdet til moren. Kalsium og fosfat er grunnleggende komponenter i kaseinmiceller og nødvendige for mineralisering av skjelettet, og er uavhengige av morens kosthold. Sporstoffer i brystmelk inkluderer kobber, sink, barium, kadmium, cesium, kobolt, cerium, lantan, mangan, molybden, nikkel, bly, rubidium, tinn og strontium, som har høy biotilgjengelighet kun i brystmelk.

Celler

Brystmelk inneholder levende maternelle celler, inkludert hvite leukocytter fra blodstrømmen, epitelceller fra melkekjertelen og cellefragmenter. Leukocytter både beskytter moren og har en immunologisk funksjon for spedbarnet. Stamceller er også blitt oppdaget i brystmelk, og har potensial for differensiering i ulike epitelceller i melkekjertelen under differensieringsforhold in vitro, i tillegg til andre celletyper i tilsvarende mikromiljøer, inkludert benceller, hjerneceller, leverceller, betaceller i bukspyttkjertelen og hjerteceller. Funksjonen til stamcellene i spedbarnet er fortsatt uklar, og videre undersøkelser kreves for å forstå cellenes potensiale.

Komponentene i brystmelk, spesielt de levende cellene fra spedbarnets mor, kan ikke erstattes fra kunstige kilder. Et kosthold bestående utelukkende av brystmelk kan oppfylle de ernæringsmessige behovene til spedbarn født ved termin i de første seks månedene, med etterfølgende mating med brystmelk i tillegg til fast føde i de første to leveårene.

Studiesammendrag

Human milk oligosaccharides and their potential benefits for the breast-fed neonate

Human milk oligosaccharides (HMO), unconjugated complex carbohydrates that are highly abundant in human milk but not in infant formula, have recently received much attention due...

Jantscher-Krenn E, Bode L (2012)

Minerva Pediatr. 64(1):83-99


Proteome mapping of human skim milk proteins in term and preterm milk

The abundant proteins in human milk have been well characterized and are known to provide nutritional, protective, and developmental advantages to both term and preterm ...

Molinari CE1, Casadio YS, Hartmann BT, Livk A, Bringans S, Arthur PG, Hartmann PE (2012)

J Proteome Res. 11(3):1696-714

Referanser

Bode, L. Human milk oligosaccharides: every baby needs a sugar mama. Glycobiology 22, 1147-1162 (2012).

Caicedo, R.A. et al. The developing intestinal ecosystem: implications for the neonate. Pediatr.Res. 58, 625-628 (2005).

Claud, E. C. Probiotics and neonatal necrotizing enterocolitis. Anaerobe 17, 180-185 (2011).

Cregan, M.D. et al. Identification of nestin-positive putative mammary stem cells in human breastmilk. Cell Tissue Res 329, 129-136 (2007).

Fleith, M. and Clandinin, M.T. Dietary PUFA for preterm and term infants: review of clinical studies. Crit Rev Food Sci Nutr 45, 205-229 (2005).

Fransson, G.B. and Lonnerdal, B. Zinc, copper, calcium, and magnesium in human milk. J.Pediatr. 101, 504-508 (1982).

Froehlich, J.W. et al. Glycoprotein expression in human milk during lactation. J.Agric.Food Chem. 58, 6440-6448 (26-5-2010).

Garrido, D. et al. Oligosaccharide binding proteins from Bifidobacterium longum subsp. infantis reveal a preference for host glycans. PLoS.One. 6, e17315 (2011).

Gartner, L.M. et al. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 115, 496-506 (2005).

Hale, T. W. and Hartmann, P. E. Textbook of Human Lactation 2007a).

Hale, T. W. and Hartmann, P. E. Textbook of human lactation (Hale Publishing LLP, Amarillo TX, 2007b).

Hassiotou, F. et al. Breastmilk is a novel source of stem cells with multilineage differentiation potential. Stem Cells 30, 2164-2174 (2012a).

Hassiotou, F. and Geddes, D. Anatomy of the human mammary gland: Current status of knowledge. Clin Anat(19-9-2012b).

Innis, S.M. Dietary triacylglycerol structure and its role in infant nutrition. Adv.Nutr. 2, 275-283 (2011).

Jantscher-Krenn, E. et al. The human milk oligosaccharide disialyllacto-N-tetraose prevents necrotising enterocolitis in neonatal rats. Gut 61, 1417-1425 (2012).

Jensen, Robert G Handbook of milk composition (Academic Press, San Diego, 1995).

Khan, S. et al. Variation in Fat, Lactose, and Protein Composition in Breast Milk over 24 Hours: Associations with Infant Feeding Patterns. J Hum Lact Online ahead of Print, (2012).

Kunz, C. and Lonnerdal, B. Re-evaluation of the whey protein/casein ratio of human milk. Acta Paediatr. 81, 107-112 (1992).

Molinari, C.E. et al. Proteome mapping of human skim milk proteins in term and preterm milk. J Proteome Res 11, 1696-1714 (2-3-2012).

Neu, J. Neonatal necrotizing enterocolitis: an update. Acta Paediatr.Suppl 94, 100-105 (2005).

Neville, M. Physiology of lactation. Clin Perinatol 26, 251-79, v (1999).

Newburg, D.S. and Walker, W.A. Protection of the neonate by the innate immune system of developing gut and of human milk. Pediatr Res 61, 2-8 (2007).

Saarela, T., Kokkonen, J. & Koivisto, M. Macronutrient and energy contents of human milk fractions during the first six months of lactation. Acta Paediatr. 94, 1176-1181 (2005).

Sela, D.A. et al. An infant-associated bacterial commensal utilizes breast milk sialyloligosaccharides. J Biol Chem 286, 11909-11918 (8-4-2011).

Shulman, R.J., Wong, W.W. & Smith, E.O. Influence of changes in lactase activity and small-intestinal mucosal growth on lactose digestion and absorption in preterm infants. Am.J.Clin.Nutr. 81, 472-479 (2005).

Thomas, E. et al. Transient Silencing of 14-3-3sigma promotes proliferation of p63-positive progenitor cells isolated from human breastmilk in mammary epithelial cell culture. unpublished(2010).

Wade, N. Breast milk sugars give infants a protective coat. New York Times (3-8-2010).

WHO and UNICEF. Global strategy for infant and young child feeding (World Health Organization, Geneva, 2003).

Wu, S. et al. Annotation and structural analysis of sialylated human milk oligo

Relaterte artikler

Artikler som kan være av interesse

Forskning

Det lakterende brystets anatomi

Les mer
Fordelene ved brystmelk

Risikotilstander som påvirker igangsetting av amming

Les mer
Effektiv igangsetting

Ressurser for en vellykket overgang fra sykehuset til hjemmet

Les mer
Forskning

Det lakterende brystets anatomi

Les mer
Fordelene ved brystmelk

Risikotilstander som påvirker igangsetting av amming

Les mer
Effektiv igangsetting

Ressurser for en vellykket overgang fra sykehuset til hjemmet

Les mer