Du ser for øyeblikket på: Medela - no
Du kan velge et alternativt Medela-nettsted i ett av disse landene:

Produkter

Effektiv igangsetting

Når melken«kommer» – effektive igangsettingsresultater

Tid for å lese:

Tiden til melken «kommer» er en indikator på effekten av intervensjoner for å støtte effektiv igangsetting. Når det skjer innen 72 timer etter fødselen, er det en viktig prediktor for tilstrekkelig melkemengde etter fire uker.

Hva er tiden til melken «kommer»?

Tiden til melken «kommer » er tiden etter fødselen når aktivering av sekresjon oppstår.1,2

Melken «kommer» (aktivering av sekresjon) skjer vanligvis mellom 24 og 72 timer etter fødselen av morkaken.3-5

Aktivering av sekresjon kan indikeres med:

  • Tre påfølgende utpumpingsmengder på minst 20 ml fra begge brystene (kombinert) for mødre som kun pumper.6
  • •fysiologiske kjennetegn, som det å føle fulle bryster for mødre som ammer og pumper.7


Hvorfor er tiden til melken «kommer» viktig?

Forsinket sekretorisk aktivering ( mer enn 72 timer etter fødselen ) er knyttet til risiko for vedvarende små melkemengder og forkortet laktasjonsvarighet.3,8

Kvinner som opplever forsinket aktivering av sekresjon, har 60 % større sannsynlighet for å slutte å amme etter 4 uker.8

Melken «kommer» er en engangshendelse som er kritisk for fortsatt brystmelksyntese.9

Risikofaktorer for forsinket sekretorisk aktivering som er identifisert før og etter fødselen, omfatter:

  • primigravida3,7
  • mors alder7
  • for tidlig fødsel7,10
  • keisersnitt11
  • høy kroppsmasseindeks (>30)3,12
  • høye nivåer av perinatal smerte og stress4,13,14
  • post partum blødning15
  • mor – spedbarn separasjon16-19
  • forsinket første ammeepisode4
  • lav frekvens av amming/utpumping7,8


Hvordan optimalisere tiden når melken «kommer»

Utvikle/revidere rutiner for amming og utpumping for å

  • Identifisere kvinner pre- og perinatalt som har risikofaktorer for forsinket melkeforsyning
  • Gi kvinner i risikosonen opplæring om melkereisen og viktigheten av effektiv igangsetting: tid til første utpumping, pumpehyppighet, ved bruk av START-brystpumpeprogramvare, dobbeltpumping og riktig tilpassede brysttrakter.
  • Implementere og støtte kvinner til
    • pumpe tidlig innen 3 timer etter fødselen20,21
    • mødre pumper ut 8 eller flere ganger i løpet av 24 timer20,21
    • stimuler og pump med START-brystpumpeprogramvare6,22,23
  • Gi mødre en pumpelogg for å spore
    • daglige utpumpinger og melkemengder
    • innsettende aktivering av sekresjon – indikert av 3 påfølgende utpumpinger med mer enn 20 ml fra begge brystene kombinert
  • Støtter regelmessig opplæring av personale om viktigheten av melkeproduksjonsreisen
  • Sørge for at personalet forstår konsekvensene av forsinket aktivering av sekresjon og er i stand til å gi økt laktasjonsstøtte til mødre med risikofaktorer


Hvordan overvåke tiden når melken «kommer»

• Registrere prosentandelen av mødre med melk som «kommer» innen 72 timer etter fødselen.

• Identifisere mødre med forsinket (mer enn 72 timer) melkeforsyning.

Referanser

1. Neville MC, Morton J. Physiology and endocrine changes underlying human lactogenesis II. J Nutr. 2001; 131(11):3005S-3008S.

2. Hoban R et al. Human milk biomarkers of secretory activation in breast pump-dependent mothers of premature infants. Breastfeed Med. 2018; 13(5):352–360.

3. Nommsen-Rivers LA et al. Delayed onset of lactogenesis among first-time mothers is related to maternal obesity and factors associated with ineffective breastfeeding. Am J Clin Nutr. 2010; 92(3):574–584.

4. Dewey KG et al. Risk factors for suboptimal infant breastfeeding behavior, delayed onset of lactation, and excess neonatal weight loss. Pediatrics. 2003; 112(3):607–619.

5. Boss M et al. Normal human lactation: Closing the gap. F1000Res. 2018; 7.

6. Meier PP et al. Breast pump suction patterns that mimic the human infant during breastfeeding: greater milk output in less time spent pumping for breast pump-dependent mothers with premature infants. J Perinatol. 2012; 32(2):103–110.

7. Hurst NM. Recognizing and treating delayed or failed lactogenesis II. J Midwifery Womens Health. 2007; 52(6):588–594.

8. Brownell E et al. Delayed onset lactogenesis II predicts the cessation of any or exclusive breastfeeding. J Pediatr. 2012; 161(4):608–614.

9. Meier PP et al. Which breast pump for which mother: An evidence-based approach to individualizing breast pump technology. J Perinatol. 2016; 36(7):493–499.

10. Parker LA et al. Indicators of Secretory Activation in Mothers of Preterm Very Low Birth Weight Infants. J Hum Lact. 2020:890334420980424.

11. Hobbs AJ et al. The impact of caesarean section on breastfeeding initiation, duration and difficulties in the first four months postpartum. BMC. Pregnancy. Childbirth. 2016; 16:90.

12. Poston L et al. Preconceptional and maternal obesity: epidemiology and health consequences. Lancet Diabetes Endocrinol. 2016; 4(12):1025–1036.

13. Grajeda R, Pérez-Escamilla R. Stress during labor and delivery is associated with delayed onset of lactation among urban Guatemalan women. J Nutr. 2002 [cited 2019 Jan 18]; 132(10):3055–3060.

14. Brown A, Jordan S. Impact of birth complications on breastfeeding duration: an internet survey. Journal of Advanced Nursing. 2013; 69(4):828–839.

15. Thompson JF et al. Women's breastfeeding experiences following a significant primary postpartum haemorrhage: A multicentre cohort study. Int Breastfeed J. 2010; 5:5.

16. Dewey KG. Maternal and fetal stress are associated with impaired lactogenesis in humans. J Nutr. 2001; 131(11):3012S-3015S.

17. Lau C. Breastfeeding Challenges and the Preterm Mother-Infant Dyad: A Conceptual Model. Breastfeed Med. 2018; 13(1):8–17.

18. Billett HH. Clinical Methods: The History, Physical, and Laboratory Examinations: Hemoglobin and Hematocrit. 3rd. Boston; 1990.

19. Hurst N et al. Providing mother's own milk in the context of the NICU: a paradoxical experience. J Hum Lact. 2013; 29(3):366–373.

20. UNICEF, WHO. Protecting, promoting and supporting breastfeeding: The baby-friendly hospital initiative for small, sick and preterm newborns. Geneva, New York: WHO; UNICEF; 2020. 42 p.

21. Spatz DL et al. Pump early, pump often: A continuous quality improvement project. J Perinat Educ. 2015; 24(3):160–170.

22. Torowicz DL et al. Human milk and breastfeeding outcomes in infants with congenital heart disease. Breastfeed Med. 2015; 10(1):31–37.

23. Post EDM et al. Milk production after preterm, late preterm and term delivery; effects of different breast pump suction patterns. J Perinatol. 2016; 36(1):47–51.

Relaterte produkter

Symphony brystpumpe (for sykehus og leie)

Symphony brystpumpe er basert på flere tiår med forskning, og er designet for å hjelpe deg med å pumpe ut nok melk til å gi babyen din et brystmelkbasert kosthold.

Les mer

Symphony brystpumpe (for sykehus og leie)

Symphony brystpumpe er basert på flere tiår med forskning, og er designet for å hjelpe deg med å pumpe ut nok melk til å gi babyen din et brystmelkbasert kosthold.

Les mer
Relaterte artikler

Artikler som kan være av interesse

Forskning

Dobbelpumping

Les mer
Effektiv igangsetting

Hyppig utpumping – effektive igangsettingstiltak

Les mer
Effektiv igangsetting

Dose med egen morsmelk – Effektive igangsettingsresultater

Les mer
Forskning

Dobbelpumping

Les mer
Effektiv igangsetting

Hyppig utpumping – effektive igangsettingstiltak

Les mer
Effektiv igangsetting

Dose med egen morsmelk – Effektive igangsettingsresultater

Les mer