Kraften til morsmelk
Tid for å lese:
De første par ukene av babyens liv endrer brystmelkens sammensetning seg dramatisk. Oppdag de enestående egenskapene til denne overgangsmelken
Ingen dager med den nyfødte er like – og det samme gjelder brystmelken din. Når melken kommer inn, kan brystene dine vokse til en størrelse du tidligere ikke kunne forestille deg, og de forandrer seg fremdeles på innsiden også. Den første uken vil de melkeproduserende cellene og måten de er forbundet med hverandre på justere seg til videre amming.1 Fra da av og frem til omtrent to uker kalles melken de produserer for overgangsmelk.2
«Når morkaken fødes, begynner mors nivåer av graviditetshormonet progesteron å falle raskt», forklarer professor Peter Hartmann, en ledende autoritet innen brystmelkens sammensetning fra University of Western Australia. «Når det blir mindre progesteron, øker melkesyntesen og en mer 'normal' sammensetning av brystmelk utvikler seg, selv om det tar et par uker før den blir moden.»
Hvis råmelk er babyens første mat og moden melk er maten hans på lang sikt, er overgangsmelk broen mellom de to.
Tenk på dem som tre ulike stadier av brystmelk, heller en tre separate typer. De grunnleggende ingrediensene er de samme gjennom hele ammeperioden, men nivåene går opp eller ned avhengig av omstendighetene. Det er i denne overgangsperioden de endrer seg mest, på daglig basis, akkurat som babyens behov endrer seg.
Melken din endrer seg fordi den er full av bioaktive komponenter som celler, hormoner og nyttige bakterier. Det er ikke noe enkelt skifte når den modne melken «tar over». Endringene er nøyaktig tilpasset behovene under babyens utvikling.3,4
«Mengden melk som mor produserer, har en vesentlig innvirkning på melkens sammensetning», sier professor Hartmann. «Når forsyningen hennes er veldig lav, har melken en annen sammensetning enn når forsyningen blir høyere.»
Etter hvert som babyen vokser, får hun raskt behov for mer mat og en annen næringsstoffbalanse. Mengden melk du produserer i denne perioden, øker også dramatisk: Du kan lage utrolige 600 eller 700 ml i døgnet5 – sammenlignet med den lille mengden råmelk du lagde til å begynne med.
«Sammensetningen i hver type melk er spesifikke for å oppfylle behovene til de små»
Brystene dine er nå i «oppbyggingsmodus» der de lærer hvor mye melk babyen din trenger. De blir også mer modne, og det blir melken også. Sammenlignet med råmelk er det høyere fettnivåer i overgangsmelk samt mer laktose, et naturlig sukker som gir babyen energi.2
«Laktosenivåene øker brått to eller tre dager etter at babyen er født», forklarer professor Hartmann. «Du får også endringer i fettet når melken begynner å inneholde mer av de mellomkjedede fettsyrene C10 og C12. I tillegg til å være en energikilde som metaboliseres raskt, tror man at disse har antivirale effekter. Natrium og klorid reduseres dessuten til svært lave nivåer på dette tidspunktet, slik at melken har svært lavt saltinnhold.»
Proteininnholdet i brystmelken endrer seg også. Det finnes to proteinklasser i morsmelk: kasein og myse. Kasein blir til fast masse (ostemasse) når den møter syren i babyens mage, og kan bidra til å gjøre henne mett lenger. Den har også antimikrobielle egenskaper. Myse er rik på antistoffer og forblir flytende. Den er derfor lettere å fordøye, noe som er spesielt viktig for nyfødte. Etter hvert som babyens tarmer blir mer motstandsdyktige i overgangsstadiet, endres forholdet mellom myse og kasein i melken fra rundt 90:10 i råmelk til 60:40 etter en måned (og 50:50 hvis du fortsetter å amme i ett år).6
Denne proteinbalansen er den ideelle blandingen for mennesker ettersom kroppen vår vokser relativt langsomt mens hjernen blir stor og kompleks. Den gir også alle de aminosyrene babyen trenger for at hjernen, øynene og andre organer skal fungere som de skal.
Mengden myseprotein i brystmelk hos mennesker er betydelig høyere enn i melken til andre pattedyr. Forholdet mellom myse og kasein i kumelk er omvendt: 20:80 (det er derfor den ikke er egnet for babyer under ett år).7
«Melken lages for et formål», forklarer professor Hartmann. «Selv om det er visse komponenter i melken til alle arter, som proteiner og fett, kan du se hvilket dyr melken kommer fra når du begynner å se på hvilke typer proteiner og fett den inneholder. Komponentene i melken hos hver art er spesifikke for å oppfylle behovene til avkommene.»
Selv om babyen fremdeles er liten, begynner hun allerede de første par ukene å utvikle sitt eget immunsystem og trenger mindre umiddelbar beskyttelse fra deg.
Konsentrasjonen av beskyttende enzymer og antistoffer i melken gjenspeiler dette og endrer seg. Noen, inkludert laktoferrin (et beskyttende enzym) og sIgA (et antistoff), reduseres, mens andre, som det bakteriedrepende enzymet lysosym, øker.8
«Proteininnholdet i melken går faktisk også ned rundt denne tiden», påpeker professor Hartmann. «De beskyttende proteinene syntetiseres i samme hastighet, men de fortynnes av de høyere melkevolumene som produseres.»
Konsentrasjonen av mineralene sink, kobber og mangan – som alle bidrar til å støtte babyens immunsystem – faller også når immuniteten hennes blir bedre.9
I overgangsperioden justerer brystmelkens sammensetning seg betydelig. Ved slutten av den første måneden vil melken være helt moden. Dette innebærer at den er egnet for babyen din når hun blir eldre. Sammensetningen vil ikke endres like mye igjen, uansett om du fortsetter å amme i noen måneder, ett år eller mye lenger …
Er du interessert i å finne ut mer? Les vår gratis e-bok Vitenskapen om den fantastiske brystmelken eller se artikkelen vår om den modne melken.
1 Pang WW, Hartmann PE. Initiation of human lactation: secretory differentiation and secretory activation. J Mammary Gland Biol Neoplasia. 2007;12(4):211-221.
2 Ballard O, Morrow AL. Human milk composition: nutrients and bioactive factors. Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):49-74.
3 Munblit D et al. Colostrum and mature human milk of women from London, Moscow, and Verona: determinants of immune composition. Nutrients. 2016; 8(11): 695.
4 Pons SM et al. Triacylglycerol composition in colostrum, transitional and mature human milk. Eur J Clin Nutr. 2000;54(12):878-882.
5 Neville MC et al. Studies in human lactation: milk volumes in lactating women during the onset of lactation and full lactation. Am J Clin Nutr. 1988;48(6):1375-1386.
6 Kunz C, Lönnerdal B. Re-evaluation of the whey protein/casein ratio of human milk. Acta Paediatr. 1992;81(2):107-112.
7 Martin CR et al. Review of infant feeding: key features of breast milk and infant formula. Nutrients. 2016;8(5).
8 Lönnerdal B et al. Longitudinal evolution of true protein, amino acids and bioactive proteins in breast milk: a developmental perspective. J Nutr Biochem. 2017;41:1-11.
9 Casey CE et al. Studies in human lactation: zinc, copper, manganese and chromium in human milk in the first month of lactation. Am J Clin Nutr. 1985;41(6):1193-1200.
Artikler som kan være av interesse